I Nice-Matin leser vi dagen etter at: “Malgré un froid piquant, le public est venu au rendez-vous du premier corso nocturne de la Fête du Citron qui a déroulé son cortège de chars sur le thème des musiques du monde”. Kort fortalt skriver de at “På tross av en bitende kulde,……”

Vi ble IKKE skuffet. Byen var full av mennesker og høy stemning. Opptoget var mye bedre enn vi forventet og fyrverkeriet etterpå er det flotteste og vakreste vi har opplevd. Dessverre gikk batteriet på kameraet tomt halveis i fyrverkeriet som ble MYYYYE bedre etterhvert.

Vi satt på tribunen til venstre for øvre del av “gitarhalsen” på dette bildet fra Nice-Matin:

Corso nocturne Menton 2009

Videoen er tatt med mitt minikamera Fujifilm FinePix f40 fd. Lengden er ca 5 minutter og viser det aller meste av paraden. Husk lyd:

En artikkel i Nice-Matin

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

Her er et utvalg bilder fra hagen:

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

les jardins Biovès - Fête du Citron, Menton

Med unntak av en eneste dag har det vært kontinuerlig skyfri himmel helt siden vi kom forrige søndag. Kan livet være bedre? Og Mimosaen står i full blomst.

Vi forlot et Norge med et voldsomt snøvær og kvelden før vårt morgenfly til Nice var Gardermoen stengt. Vi kom likevel avgårde med bare en times forsinkelse og vel fremme i Nice tok vi toget til Menton. Litt trøtte etter å ha stått opp kl 04:00 men ellers i et supert humør.

Det var Søndag og på kevlden skulle vi til middag hos gode venner som også var nedover denne helgen. Sidsel og Kai vartet opp som gode venner gjør og det ble en varm velkomst til Menton.

Denne første uken har gått fort og vi har pugget fransk ved enhver anledning. Det er nå eller aldri. Skal vi overvintre her nede i nær fremtid må vi kunne snakke med de som bor her. Det samme har to andre par forstått så vi er nå tre par som har privat fransklærer en gang i uken hjemme i Norge. Det gir oss et spark bak og tro det elelr ei. Vi gjør fremgang. Franske parlører og ymse fransk lektyre er nå førstevalget når vi sitter med en espresso eller en rosevin på cafe ved lunsjtider. Eller når Brita (i blå/turkis på bildet) spør om prisene på ett av de mange markedene.

Denne helgen starter Sitronfestivalen og den varer tre uker til ende. 20 tonn sitroner går det med til å bygge alle figurene. Vi har skaffet oss biletter til paraden på Torsdag kveld så vi gleder oss. Det er bare å utstyre seg med sitteplater, lag på lag med gensere og ekstra pledd. To timer på en plaststol en sen kveld med 10 varmegrader er ikek noe for pyser. Men det blir helt sikkret flott. Og bilder kommer i neste artikkel.

Februar er ikke vår. Våren komme rikke før i midten av April så foreløpig står platan trærne beskåret og nakne som dekorasjon mot katedralen i gamlebyen. Katedralen hvor vi har vært på midnattsmesse på julaften og på Golgatavandring på Langfredag.

Litt flere stemningsbilder:

Helgens løvrydding kunne ikke starte før disse var foreviget.

Jeg må innrømme at høsten har sin sjarm når været vender godsiden til. Ikke som de første ukene av September, men nå i slutten når morgentåken lager et fint slør over landskapet og solen presenterer naturen i sin vakreste høstskrud utover dagen.

Vi har hugget et par løvtrær det siste året, men fortsatt troner en svær lønn over inngangspartiet. Det er altså ingen grunn til å frykte at det ikke blir raking av løv denne høsten heller.

Sist helg ble det også litt flytting av ved. Vi har flere vedstabler rundt på eiendommen og fyrer med ved i en kraftig peisovn gjennom hele vinteren. Så langt har vi vært selvforsynt med ved helt siden 1977 da vi flyttet hit. Også grunnet diverse ombygginger og påbyggingsprosjekter. Denne gangen var det bare opptenningsved som skulle sikres tørr og lett tilgjengelig lagringsplass gjennom vinteren.

I drivhuset har det denne sommeren vært nok et mislykket forsøk på dyrking av tomater. Selv om jeg i år av erfaring ikke sådde plantene selv, men kjøpte ferdige tomatplanter på rot, og at drivhuset har nok av varme så ser det ikke ut til at den norske sommeren er tilstrekkelig. Nå skriver vi 23. september og dette er den eneste antydningen av at noe kanskje kan modnes.

Andre tegn på at vinteren er i anmarsj er samlingen av Canadagjess på Nitelva ved Lillestrøm.

Den første uken startet med en svært hyggelig lunsj med en venn av oss som skulle tilbake til Norge samme kveld. Han hadde vært på et jobbmøte et par dager i Antibes men valgte å bo her “hjemme” i Menton.

Deretter ble det to flotte dager sammen med venner som har en leilighet i Ville Franche på andre året. Først dro vi en tur til dem og fikk en flott og lang spasertur rundt Cap Ferrat som en appetittvekker før jeg dro igang med matlaging på deres kjøkken. På turen rundt Cap Ferrat passerte vi det berømte bløtkakehuset som i sin tid var eid av nå avdøde filmskuespiller David Niven:

Dagen etter fikk vi besøk av dem her i Menton. De tok bussen til Roquebrune stasjon og skulle gå runden rundt vår lokale halvøy Cap Martin. Dessverre tok de bussen litt for langt og måtte gå runden i motsatt retning.

Planen deres var også å gå etter GPS med sin nyinnkjøpte Tom Tom. De hadde ikke vært hos oss før men hadde fått koordinatene. Dessverre gikk GPS’en tom for batteri og da ble det en mobilsamtale istedenfor. Med påfølgende møte og guiding hjem til oss. Summen ble uansett to svært flotte dager sammen med Jon og Anne Stavseth.

Deretter var det noen dager fri før vi fikk nytt besøk av svært gode venner fra Mandal. Dette var deres første møte med dette vakre området og dagene ble fylt av utflukter og hyggelig samvær. En av utfluktene gikk til Dolceaqua rett over grensen i Italia.

Været har vært upåklagelig hele tiden. Kanskje litt for varmt for meg enkelte dager. Stabilt mellom 25 og 28 grader i skyggen men luftfuktigheten har vært tildels svært høy og i overkant av 80% enkelte dager.

På grunn av lommeboken falt valget derfor på det PC baserte høytalersettet Creative GigaWorks S750 som på den tiden var det ypperste i klasse for ca 4000 kroner. Og i PC’en installerte jeg et Sound Blaster Audigy2.ZS lydkort til en tusenlapp.

To år senere skulle det vise seg at jeg angret på valget men fant en mellomløsning som virker veldig bra.

Det startet tidlig på våren da jeg merket at det klikket og skurret i høytalerelementet i subwooferen. Etter en stunds irritasjon og forgjeves forsøk på support fra Creative i problemløsingen valgte jeg å bestille et nytt bass høytalerelement fra Seas til en pris av rundt tusen kroner. Dette elementet var noe større i diameter en det gamle elementet så hele subben måtte ned i verkstedet for ombygging:

Etter at det nye høytalerelementet var på plass og subben igjen koblet til anlegget var det med spenning jeg klikkep på Play på musikkavspilleren.

Problemet var ikke løst og basshøytaleren skurret og klikket som et h…

Og ikke bare det. I dagene som fulgte ble lyden borte eller betydelig dårligere i den ene kanalen etter den andre. Å bytte høytaler hadde alstå ingen annen effekt enn at jeg hadde brukt 1000 kroner til ingen nytte.

Så kom jeg tilfeldigvis over en diskusjonstråd hvor en fyr nevnte at dette høytalersettet dessverre var skjemmet av en fabrikasjonsfeil i forsterkerelementet som nettop ga de problemene jeg opplevde. Men den garantien varer jo bare et år og jeg orker ikke en langvarig prosess med å få byttet ut hele settet innenfor kjøpslovens 5-års garanti.

Jeg besluttet ganske enkelt å gå bort fra et PC basert høytalersett og installere et hi-fi anlegg med noen modifikasjoner. Creative høytalerne er nemlig HTX godkjente og svært gode så det jeg trengte var å bygge om subben ennå en gang. Løsningen var å bytte ut forsterkeren i subben med en vanlig subforsterker (som også kostet en tusenlapp). Jeg valgte en “Hypex DS 2.0″ fra Dynabel.

I tillegg valgte jeg å kjøpe en Denon AVR-1508 hjemmekino receiver. Jeg hadde svært gode erfaringer med storebroren til denne receiveren som jeg benytter sammen med 42-tommeren i stuen.

Igjen måtte subben innom verkstedet hvor hele forsterkeren ble skiftet ut:

Resultatet ble endelig vellykket og rommet fylles igjen av super lyd i alle kanaler.

Den orginale HTPC konfigurasjonen kan du lese om her

PROBLEM – HTPC’en stopper midt i Casino Royale

Dette skjedde i løpet av sist vinter og gjentok seg også med andre (nye) filmer. Eldre filmer gikk ok. Konsekvensen av dette var at kinoen ikke lenger ble brukt til annet en musikk- og bilder.

Varselet om hva som var galt overså jeg ganske lenge. Dette er jo ikke akkurat mitt spesialområde men det dukket til stadighet opp et vindu som viste at temperaturen på CPU’en lå helt oppunder den grensen jeg hadde satt på 80 grader. Gradvis gikk det opp for meg at kanskje informasjonsmengden i nyere filmer er så stor at prosessoren jobber på høygir og rett og slett kutter når temperaturgrensen overskrides. Det er jo det den er konfigurert til å gjøre.

Dermed var det bare en ting å gjøre. Kjøleviften måtte byttes ut med vannkjøling og et vannkjølingssett ble bestilt fra en av mine faste nettbutikker. I utgangspunktet skulle dette være et enkelt prosjekt og jeg hadde satt av en fredag til å få dette på plass.

Fredagen startet som vanlig med en kaffekopp kl 06:30, men istedenfor å ta den på sengen med morgennyhetene på TV var jeg rask til å få unna både frokost og tannpuss. Jeg skulle jo innstaller mitt første vannkjølingsanlegg så her var ingen tid å miste. Jeg hadde gledet meg som en unge men gleden skulle vise seg å bli erstattet av frustrasjon. Stor frustrasjon.

Utpakkingen av kjølesettet var jo som å åpne en julegave. Radiator, tank for kjøleveske, vannpumpe, grønne slanger og diodelys. Demontering av den gamle kjøleviften gikk også greit men jeg måtte borre noen nye hull i kabinettet for å få plassert radiatoren der hvor den gamle kabinettviften hadde vært. Kabinettet har god plass så alt skulle plasseres inne i kabinettet.

I monteringsanvisningen til vannkjølesettet ble det anbefalt å teste det utenfor PC-en først men jeg tenkte at det går sikkert bra så jeg koblet alt ferdig, fyllte tanken med kjøleveske og trykket Power on på PC’en.

PC’en startet opp, bilder flimret over skjermen men vannpumpa startet ikke. Da er gode råd dyre. Hvor lenge kan en maksimalt overklokket CPU jobbe før den smelter? Ikke lenge.

På bildet under ser du kjølesettet ferdig montert og du skimter tanken i bunnen. Pumpa er skjult til høyre for tanken:

Power Off – Power On – Power off – Power On – Chrash – Mørkt

Etter noen forsøk uten at vannpumpen startet stoppet PC’en brått. Klokken var 14:00 på dagen og jeg skulle egentlig dratt på gymmen. Istedenfor ble det en gigantisk nedtur og jeg ble selvfølgelig sur. Potte sur. Hele fredagskvelden var ødelagt og det gikk også utover fruen som forsøkte å trøste så godt hun kunne.

Om natten ble jeg liggende å gruble på hvorfor pumpa ikke startet og om CPU’en var gått til helvete. I så fall var jeg rykket tilbake til start i 2006 og noen lapper fattigere.

Gradvis demret en mulig årsak og løsning. Vannpumper starter ikke dersom den er full av luft. Den trenger vann i kammeret. Og i mitt lukkede system var vanntanken fyllt opp, men resten av systemet var jo fullt av luft. Prosedyren er at når pumpen har startet så skal vanntanken etterfylles til anlegget er fullt. Årsaken kunne altså være at i det lukkede systemet så hindrer lufttrykket kjølevesken fra å komme inn i pumpa. Men kanskje det hadde sildret litt inn i løpet av natten? Eller kanskje kunne jeg fylle opp pumpa via en av slangene?

Lørdag morgen startet som vanlig med en kaffekopp kl 06:00 men istedenfor å kle på meg snek jeg meg inn på kontoret, la meg langflat på gulvet foran HTPC’en og trykket på Power On.

Det første som skjedde var at pumpa startet og kjølevannt fosset gjennom slangene. CPU’en dro igang og det hele var som et eventyr. Jubelhylene en tidlig lørdagsmorgen vekket fruen og kanskje noen naboer. Helgen var reddet og HTPC’en fikk stå og gå resten av helgen. Vannkjølingen hadde gjort den nærmest lydløs og jeg angret nå på at jeg ikke hadde kjøpt en kjøleblokk til grafikkortet i samme slengen. Kjøleblokka til CPU’en lyser kult i mørket:

Temperaturen holdt seg stødig på 40 grader så på mandag satt jeg inn Casino Royale som en test. Filmen oppførte seg helt normalt og temperaturen holdt seg langt under kritisk grense. Vannkjølingsprosjektet fikk dermed en lykkelig slutt og anlegget er igjen klart for høstens kinoforestillinger.

Sommervarmen slo plutselig til i slutten av forrige uke og dermed eksploderte det i hagen. Her er et lite utvalg av de små vårgledene